Heihei lesere! c:
Idag har jeg mye å gjøre, blant annet skrive et par leserinnlegg som kan ta en stund. Så jeg bestemte heller å satse på leserinnleggene idag siden de må være gjort før imorgen. Så jeg bruker enda en reserve plan idag, denne novella er orginalt skrevet flere månder siden men tas i bruk den dag idag. Jeg skulle egentlig ikke legge den ut siden den ble så ja, noen kan ta den støtende f.eks. Men den må nok brukes idag, håper dere liker den!
Å nei.. Jeg hadde spist igjen. Jeg hadde nå spist så mye at jeg var blitt mett: en halv kjøttkake og 2 ss potetmos. Egentlig, så ville jeg ikke spise i det hele tatt, men med en gang jeg kjente smaken av mat, så ville jeg bare ha mere og mere. Heldigvis hadde jeg klart og styre meg. Jeg kun tok 1 porsjon og så spiste jeg litt og brukte lang tid på å spise, slik at mamma var gått ut av rommet. Så pakket bort resten og satte det i kjøleskapet, og derfor kunne ikke at mamma se at jeg spiste så lite.
Når jeg var mett, gikk jeg på badet og kastet opp. Jeg ville jo ikke bli tykk slik som jeg hadde vært for noen år siden. Jeg stakk en tannbørste langt ned i halsen min, og jeg fikk brekninger med det samme. Det var en litt ekkel følelse, men samtidig så visste jeg at når jeg var ferdig med dette, så ville jeg føle meg bedre. Jeg prøvde igjen. En ny brekning kom, men ingen oppkast. Jeg måtte klare å få opp maten! Jeg prøvde en siste gang, og nå stakk jeg tannbørsten ennda lengere ned i halsen enn det den hadde vært de 2 første gangene. Jeg kastet opp. Massen som lå i doet var blank med noen få biter kjøttkake. Jeg oppdaget at jeg hadde fått oppkast i håret, så jeg skylte ned på do, og gikk i dusjen.

Jeg hadde angst for å legge på meg. Når jeg var mett, følte jeg meg tykk og stygg. Når jeg var sulten, følte jeg meg pen. Slik var det bare. Alle rundt meg sa jeg var så tynn og at jeg måtte legge på meg, men hvorfor skulle et fleskebeger som meg, legge på seg? Så de ikke at jeg var tykk?
Anoreksi? Bulimi? Jeg ville ikke innrømme til folk at jeg tenkte på det, fordi jeg ville ikke ha oppmerksomhet. Jeg ville bare være pen slik som alle andre. Sminke brukte jeg lite av også, så slik kunne jeg heller ikke få frem fine siden av meg. Jeg hadde på meg store joggebukser og store gensere for å skjule kroppen min.
Når jeg kom ut av dusjen, gikk jeg og la meg i senga. Klokken var bare halv 10, men jeg la meg alltid 10. Alle andre klarte å være våken til ihvertfall 12, men jeg klarte det ikke. Jeg var alt for sliten. På skolen spiste jeg aldri. Jeg kunne drikke vann, men det var alt. Jeg tror at vennene mine hadde begynt å få mistanke, fordi de så nesten aldri at jeg spiste, og de få gangene de så meg spise, så måtte jeg på do å "tisse" rett etter mat. I omtrent 2 år hadde jeg gått slik som dette. Hele 8. og hele 9. Nå begynte ferien snart, og så skulle jeg begynne i 10.
Målet mitt helt fra 1 dag da jeg begynte med oppkastene, var at jeg skulle klare å spise og ikke kaste opp, til 10-ende, fordi det var i 10-ende ting ble seriøst på skolen. Man måtte få gode karakterer for å komme inn på de vidregående skolene man ville på. Karakterene mine nå var ikke å skryte av, siden jeg ikke fikk nok næring i meg, og derfor klarte jeg ikke å konsentrere meg. Det var 1 og 2, og i fag jeg virkelig elsket, som mat og helse og spansk, så hadde jeg 3.

Nå skulle jeg sette meg et mål som skulle gjenomføres. I løpet av sommerferien skulle dette bort. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle kalle «sykdommen» min. Anoreksi var jo at man ikke ville og klarte og spise noe som helst omtrent, og bulimi var at man spiste masse og kastet opp. Jeg hadde en slags blandig av de to. Før spiste jeg ingenting, og så begynte jeg og lese litt på nettet, og så fant jeg bulimi. Jeg leste om metoder for å spise masse, men samtidig ta av seg kilo. Jeg turte ikke å spise så mye, fordi jeg vare redd for å ikke få bort alt i det jeg kasta opp, så derfor spiste jeg ikke mye.
Det var siste dagen på ungdomsskolen og i dag hadde jeg bestemt meg for å fortelle bestevenninna mi om hva jeg hadde gjort i 2 år og hva jeg skulle gjøre med det i sommerferien. Til i dag, hadde jeg kjøpt en appelsin-juice og 1 bolle som jeg skulle spise i stede for godteri, som alle andre hadde med seg. Men jeg skulle spise. Jeg skulle spise uten og kaste opp for første dag på lenge.
Da vi begynte å spise, tok jeg først å drakk en slurk av juicen. Jeg så på bollen min som lå der framfor meg. Jeg kunne lukte alt godteriet rundt meg, men det frista ikke. Det var bollen som frista. Jeg bøyde meg mot den, tok handa opp og tok posen opp som bollen lå i. Jeg begynte sakte og knyte opp posen. Til slutt etter noen minutter med bortkasting av tid, var posen åpen. Jeg kunne kjenne lukta av bollen. Den spredte seg i hele meg. Jeg klarte ikke å la være å ta en bit av den. Da jeg fikk bollebiten i munnen, fikk jeg en deilig følelse. Endelig! Jeg var sikker på at øynene mine strålte av glede nå. Jeg spiste og spiste og plutselig var bollen borte.. Den lå i magen min! Jeg følte trangen til å gå å brekke meg igjen, men nei! Dette skulle bli vendepunktet i livet mitt.
Da jeg og bestevenninna mi, Maryann, var på tur hjemover begynte jeg og fortelle alt til henne.

«Maryann?» spurte jeg.
«Ja?» svarte hun og begynte å smile stort.
«Jeg har en ting som jeg har hatt lyst til å fortelle deg i lang tid nå, men jeg har ikke turt og klart det før nå.» begynte jeg.
«Hva er det?» spurte hun.
«Du vet jo at jeg ikke spiser så mye å sånn..» sa jeg og så ned i bakken.
«Ja og det må du skjerpe deg med» sa hun og smilte.
«Joda.. Og ehh.. Når jeg først spiser så er det slik at.. Ja..» jeg begynte å nøle.
«At hva?» sa hun med forsiktig stemme.
«At.. Ja.. Jeg går jo på do.. Å der gjør jeg ikke normale ting for å si det sånn. Jeg lager brekninger og kaster opp.» svarte jeg og hadde lyst til å begynne å gråte, men jeg klarte ikke. Jeg gråt nesten aldri.
«Det kom ikke akkurat som noen sjokk, da. Men.. Det er alvolig.. Altså. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si, men du må få det der bort.» sa hun.
«Ja. Det er det som er planen min nå i sommerferien. Jeg skal få alt dette bort. Jeg skal begynne å spise normalt og ikke gå å kaste det opp igjen.» Det var mye lettere å prate med henne nå som hun visste det. Jeg hadde ingenting å skjule for henne lengere. «Men det blir mellom oss? Ikke sant?» spurte jeg.
«Ja, så klart. Jeg vil alltid være her for deg uansett hva. Jeg lover at jeg skal støtte deg mye mere enn før.»
«Tusen takk Maryann. Du aner ikke hva det betyr for meg!» sa jeg og ga henne en stor klem.
Dagene etter gikk det bedre. Jeg spiste ikke mere, men jeg klarte de fleste dagene å ikke gå å kaste opp. Med en gang jeg fikk trangen til å gjøre det, ringte jeg Maryann. Jeg fikk pratet ut om det, og så gikk det bedre.
For hver dag som gikk så jeg fremgang. Det ble lettere og lettere å la være å kaste opp. Etter 1 måned, klarte jeg og spise en halv skive til frokost og 3 ss potetmos og 2 kjøttkaker feks. på 1 dag, uten og kaste opp. Jeg følte ikke trangen til det en gang! Selv om jeg ikke var sulten, så spiste jeg.
Jeg begynte i 10-ende, og jeg sluttet og spise frokost, noe som kanskje ikke var så bra, men jeg begynte å spise 1 skive til skolemat. Jeg hadde klart å øke til en halv skive når jeg kom hjem fra skolen, i tillegg til 1 liten porsjon middag. Karakterene mine ble bare bedre og bedre og jeg klarte å konsentrere meg på skolen. Fra 1-3 til bare 4-5.

Tenk at jeg hadde klart og oppnå målet mitt. Jeg klarte å spise, og bare fordi at jeg spiste så ble karakterene mine mye bedre. Jeg var stolt av meg selv, og jeg var pen. Jeg hadde nå lært at det å være pen og vakker, kom ikke fra utsiden. Det kom fra innsiden. Hele meg strålte av glede og slik skulle det fortsette fremover!
Ønsker du å få din egen novelle på AlexisDesire?
Vell, det er bare en ting du trenger å gjøre så får du novella di på bloggen på nærmeste ledige dato. Vi tar imot alle noveller, men er de for upassende eller rasistiske godtas de ikke.
Om du skal sende en novelle så sender du bare en e-mail til alexisdesire@hotmail.no.
Vennligst bruk denne malen:
Navn: Ditt Hele Navn (f.eks Alex Dylan Cooper eller ANONYM)
Alder: Din Alder (f.eks 16 år eller UKJENT)
Hva Skal Vises:
Vis Alder (JA) eller (NEI)
Vis Kjønn (JA) eller (NEI)
Vis Navn (JA) elller (NEI)
Vis Mail (JA) eller (NEI)
-..........................................-
LIM NOVELLEN HER
-AlexisDesire, lovee :*